Hva skjer når rammene og rutinene utfordrer oss både som enkeltindivid og samfunn? Når fluktveiene forsvinner får vi en gyllen mulighet å se innover.

En tid for refleksjon og undring, over et år som ble krevende, likevel så utviklende og lærerikt.

Tid er minutter, dager og år. Det er også en følelse, en opplevelse, et kjærlighetsspråk og faktisk det mest rettferdige vi har. Livet er tid.

Livet er en reise. Det å drømme seg bort på denne reisen kan være deilig. Men trenger vi gjøre noe med det vi drømmer om? Er det greit å bare være?

Så er vi her igjen, ved veis ende av enda et år. Det ble et innholdsrikt og godt et!

Visste du at det å kjenne på takknemlighet fører til glede? At det kan gi deg mer ro, større lykke og økt bevissthet?

Liker dette uttrykket! Så sant i så mange sammenhenger. Jeg finner gleden i det å bare være. Og lar meg fascinere over den store hytteutfarten.

Jeg jakter den gode treningsfølelsen, nye rutiner og vaner. Med mål om å føle meg vel i meg selv, i en litt sterkere utgave.

Ja si det :) Har prøvd å formidle noen ord om meg som naprapat, hvordan jeg tenker og jobber med mine pasienter.

Digger å begynne et nytt år med blanke ark. 12 uskrevne kapittel. 365 håpefulle dager. Bring it on!

Er du fornøyd med året som har vært? Jeg liker å avslutte året med refleksjon over hva det har gitt meg, av godt og vondt, lærdom og utvikling.

Mitt aller første blogginnlegg. Går like greit rett på sak med ønske om et samfunn der vi er mer til stede både for oss selv og for andre. Bli med!